GULL…….

Fredagens trening på Jessheim stadion gjorde sitt, der nesten 365 dagene med den lille klumpen i magen som vokste seg stadig større jo nærmere stevnet vi kom. Jeg kunne lese det ut fra hvordan treningen var siste uke før stevnet, men jeg må jo innrømme at det var en liten klump i magen min også. Ville det gå bra i år? Det som er bra med et godt team, de kjenner hverandre. Trenger ikke si noen ord, man ser på «makkeren» hvordan stemningen er. Viktig å gjøre hverandre gode, ta kontroll over situasjonen og ikke la den styre deg mentalt. #gjørdingreie

For å #blibest må man jobbe mentalt like mye som fysisk. Grenser og mål settes, og de sprenges og nås. Min filosofi som trener for @sarahmikkelsen og hammergirl.no er at det er lov til å utfordre utøverne, tørre å bevege seg og være utafor komforsone og boksen. Tørre å bli god!

Fredagens trening var kun til for at Sarah skulle få kjenne på og vite at hun mestrer og klarer å kaste slegge ut av ringen og kastburet på Jessheim stadion. Hun hadde friskt i minnet de tre kasta for et år siden som gikk rett i kastnettet så det suste. Jeg merka allerede på de første kasta at hun var anspent, så jeg «trykker» på noen mentale knapper hos Sarah, og så begynner ting å skje, som forventa!

Søndagen kom og vi er klare for sleggekonkurransen. Sarah hadde med seg en god og positiv følelse med sølv i kule og diskos fra lørdagens konkurranser. Positiv ladet! Enkelte motstander hadde prøvd å sette henne ut mentalt med å kalle henne diverse ting og baksnakke henne. Der må de nok melde pass, for jenta er knallhard i hue. 

Første kast gikk som en drøm, og som avtalt ut av kastburet og med ikke så mye kraft, men nok til å sette et press på motstanderen.  48 meter i  første kast, trygg ledelse når man vet at nest beste i landet kaster 45 meter. Tryggheten og mestringsfølelsen var på plass. Andre kast, bang…. 50,28 meter, bare 10 cm bak stevnerekorden som fortsatt Beatrice har, og den kommer hun til å ha i noen år til 🙂 Men, det punkterte konkurransen og Sarah knuste og grus nummer to med over 10 meter. 

I dag merkes det at vi begge er litt tomme mentalt, godt at helga er over og den ubehagelig klumpen i magen har blitt til en «gullklump» som hang rundt halsen. Jobben mot 55-meter’n fortsetter.